Risikosport

Idag har jeg drevet risikosport.
Vi har vært ute på marsjøvelse med skolemusikken, og det er nok mer farlig enn man skulle tro. Det å gå å spille på en gang kan være farlig for både tenner og bein. Det er fort gjort å tråkke ned i et hull eller lignende, noe som både ser utrolig komisk ut foruten å kunne forårsake et vrikket ben eller utslåtte tenner. Nå har jeg tilgode å se en ungdom med gebiss fordi de har spilt i korps, men jeg har sett en liten kar med en stortromme tråkke i et hull han ikke kunne se, mistet balansen og landet med tromma først og rullet en halv runde før hode stoppet rundansen.

Jeg har ikke selv spilt i dag, men gått med skolekorpset. Og det er som sagt ikke helt ufarlig selv om man ikke spiller.
Vi travet idag bort etter veien mot gamlehjemmet og vi er ikke flere enn at vi kunne klare oss med en fil, vi trengte ikke breie oss i hele gatebredden.
Jo takk som byr, det var ikke det granne greit, for jammen skulle bilene absolutt kjøre forbi , og det i god fart.
Da fant vi det best å breie seg litt likevel, slik at bilene måtte kjøre bak oss det lille stykket vi skulle gå på "hovedveien". Det var jo ikke akkurat E18 vi gikk på, så vi tenkte det var vel greit. Og det er jo stort sett folk fra nærmiljøet som kjører der, så en skulle tro de satte pris på at vi øver til 17. mai , så den store dagen blir flott.

Men nei, slikt har de ikke tid til i en travel hverdag. De bare heiv seg inn på fortauet, og raste forbi. Jeg skvatt mer enn en gang over at kjerringer og unggutter la seg på gassen og lot det stå til mens de kikket oppgitt på oss voksne som gikk med "barna". Var det ikke for det at jeg skulle gå foran som et godt eksempel hadde jeg kasta "tamburstaven" etter fler enn en bil. Vi får heller søke om støtte til nye "uniformer" vi kan bruke til trening. Eller kanskje vi kan låne draktene til en eller annen ishockeyklubb som har noen til overs.