Nå føler jeg presset skikkelig

Ja nå føler jeg presset skikkelig. Jeg har ikke skrevet på noen dager, og idag fikk jeg spørsmål om det var mye for tiden, siden jeg ikke hadde skrevet noe.
Det er ikke det at jeg ikke har prøvd å lire av meg noen strofer, men det sitter liksom ikke. Men idag følte jeg presset, og det er bare slik jeg er; jeg jobber ikke best under press, jeg jobber bare under press.
Det gjelder nok dessverre det meste. Imorgen skal jeg holde excel-kurs, men har ikke helt begynt forberedelsene ennå. Nå skal det sies at jeg har holdt dette kurset endel ganger, men det er allikevel greit å kikke gjennom materialet i forkant (har en time, halvannen imorgen tidlig).

Jeg har en svigerinne som er stikk motsatt. Vi har begge et barn med fødselsdag i samme måned. Mitt den 15. og hennes den 24., altså 9 dager etter. Det samme skjer år etter år, lenge før jeg har begynt å tenke på hvordan, når og med hva dagen skal feires, har hun allerede 2 kaker ferdig i fryseren. Men jeg kommer alltid i mål, med ferske hjemmelagde kaker (og mel på pentøyet).

Jeg gikk på videregående i Sandvika, og tok 0710 toget inn. Søsteren min (den mellomste), gikk på samme skole , bare året under. Hun skulle da også selvfølgelig på samme tog. Dette tror jeg også var den eneset sammenfallende faktoren i våre morgenaktiviteter.
Vi bodde på den tiden i gangavstand fra jernbanen, og jeg som da ikke er noen utpreget morgenfugl hadde beregnet ruta, så jeg kunne sove lengst mulig og bare hive meg inn på toget rett før det forlot stasjonen. Min søster derimotmå være ute i god tid, så hun var tidlig oppe og nesten klar til å gå før jeg hadde tenkt å stå opp. Og det er greit det, bortsett far at hun hadde bestandig tenkt at vi skulle gå sammen, og da i god tid, så vi kunne stå å vente på perrongen i ti minutter før toget kom.
Du kan jo tenke deg spetakkelet som foregikk hver skapte morgen i huset vårt. Søstern maste, og jeg somla. Vi skreik og ropte til hverandre. Og det endte alltid med at min søster freste ut av døra, mens jeg leita etter klærne mine som absolutt ikke lå der de burde. Heiv de på meg og spurtet ut døra. Jeg ankom stort sett stasjonen nesten på samme tid som toget.