Hva nå?

Idag vet jeg faktisk ikke hva jeg skal blogge om , men jeg føler allikevel at jeg må. Ikke for det, jeg sier altid at jeg MÅ ingen ting. Det kommer som senskade fra vi var små. Da fikk vi stadig høre; du må ikke gjøre sånn, eller tenk på hva naboen sier, eller man må gå på besøk til en gammel tante, selv om tante sa ti still og sitt stille. Eller man bare må ...... for det gjør alle andre. Det er sikkert derfor jeg har blitt som jeg er. Bryr meg ikke om hva andre mener og jeg MÅ INEGNTING, dermed basta.

Det er vel ikke helt sant at jeg ikke bryr meg om hva andre sier. Det er enkelte ganger jeg føler meg litt på tynn is og prøver å gjemme meg bort, men det hører nok til skjeldenhetene.
Huff da, dette ble nok litt rotete, men jeg har advart om at det er mye rart som svirrer oppi topplokket, og noen ganger lyder ting veldig logisk og klart i hodet mitt, men også bare der.

Nå høres det nesten ut som jeg har hatt det helt forferdelig i oppveksten , men det er ikke sant. Jeg hadde det vel verken bedre eller dårligere enn de fleste andre. Jo forresten , jeg haddde det bedre enn gubben, for han fikk ikke se kruttrøyk på tv, ennå han er 2 år eldre enn meg. Thi, hi.
Ikke det at jeg kan huske noe handling far serien, bare Festus og han red på et esel.

Nei, nå tror jeg at jeg må gå å legge meg, og glede meg til imorgen. Da skal jeg på Vampkonsert. Og det kan jeg jo blogge om imorgen :o)