Spinning og dugnad

Jeg hadde ikke tenkt å spinne idag, men da jeg våknet i morges, kjente jeg at jo, i dager en fin dag å spinne. Og det var ikke fordi jeg hadde så mye tid jeg skulle slå ihjel (siden det er lørdag) for det er nok av hendelser idag, men fordi jeg hadde lyst.
Spinning skulle igrunnen vært delt ut på blå resept til alle (spesielt spinning med Veronica) og kanskje en dose dugnad også. Da har du pleie for både kropp og sjel.

Da jeg våknet og bestemte meg for at det ble spinning idag, kjente jeg at jeg ble glad. Men jeg fikk også lettere panikk, tenk om det var fullt. Jeg hadde 2. påskedag friskt i minne. Var på plass ca et kvarter før timen startet, men det var smekk fullt av folk der. Krise.
Men idag var det ikke så mange med dårlig samvittighet....Det var plass.

Som jeg nebte over her, spinning med Veronica skulle vært på blå resept, i tillegg til trening av kroppen spilles gladmusikk og artige kommentarer sitter løst. Så idag når timen var ferdig var jeg høyrød i ansiktet, våt av svette og full av endorfiner. Nesten så latteren boblet over.
Da passet det jo fint å fortsette med dugnad. Det er jo slik at man kan ikke drive et korps uten dugnadsinnsats. Og idag var det lopperydding på klubbhuset.
Det er vel såvidt klubbhuset overlevde vinterens snømengde. Taket har fått seg en en fin buegang, det er bare det at buen er feil vei. Vi fikk god tid til å studere taket, for det kom ikke mange å leverte lopper, men sosialt er det alltid på dugnad.

Men nå må jeg hive meg i dusjen for vi har bedt huset fullt ikveld, og jeg må handle litt først.
De største hybelkaninene fanget jeg før jeg satte meg til å blogge og resten for bare være. Mulig jeg putter en mopp på magen tl nevøen min, han er 11 mnd og veldig kjapp til å åle seg rundt. Da hadde det blitt fint her.........:o)