Trøtt....

Jeg ser at det er ikke like lett å blogge i en travel hverdag, som når det er ferie. Men det kan vel hende jeg får lira av meg noen setninger.

Idag er det torsdag og det betyr at det snart er helg, og at det er øvelse i skolekorpset. Det tar på så sent i uka. 25 små musikanter som alle skal bare og noen foreldre som også skal bare... Jeg føler meg alltid helt tom torsdag kveld.Jeg sitter her med et tomt blikk i øya, øresus og kaos i hue (det ser dere kanskje på hva som kommer ut). Nå er det klargjøring til marsj sesongen og ny rekruttering. Kanskje ikke det smarteste å gjøre samtidig, men iår ødela påsken for oss. Men alt går. Tirsdag formiddag skal jeg på en av byens skoler og prøve å lokke noen små inn i musikkens gleder. Ikke mindre enn tre klassetrinn......Hjælpe meg, det skal bli spennende å se om jeg klarer å fange og holde oppmerksomheten til så mange unger. Men, den som intet våger, intet vinner :o)
Vel, dette er ikke før på tirsdag. Idag var det graving i arkivet etter marsjer, mens dirigenten stod å trippa utolmodig.
Korpsleder og noteansvarlig, to svimle damer som sammen skulle kopiere og ditribuere de fremgravde notene. Dette innebar å håndtere en tilårskommen kopieringsmaskin, som lekker toner og drar dobbelt med ark igjennom. Litt av et kaos.
Men vi er klar for marsjøvelse neste torsdag, og det er et kappitel for seg. Det skal dere få mere av i neste uke.
Men nå er det på tide å hilse på Ole Lukkøye. Imorgen er det siste dag før det endelig er helg igjen.